Brettet kom selvsagt akkurat for seint til pinse. Og siden pinse har det vært stille. Det var nesten stille i går også, men det kom et drag på 4 m/s + på "hjemmespotten" Langnes". Klarte å kjøre omlag 10 legg før jeg styrtet dragen i vendinga og det ikke var snakk om relaunch.
Erfaringene fra denne første prøven er greie å oppsummere. Det er ikke spesielt vanskelig å komme seg opp på brettet og å kjøre er helt kurant. Problemet er vendingene. På et twintip har du alltid muligheten til å ombestemme deg med tanke på retning og har stor fleksibilitet på å hente inn småfeil. Surfbrettet tilgir ikke dårlig planlegging. Det seiler den veien det peker.
I lite vind er det vanskelig å kjøre toeside og det er vanskelig å skaffe løft nok til å snu seg på brettet når du akkurat har kraft til å holde brettet i plan. Forsøkene, omlag 8, på såkalt "duck tack", en vending som ligner på vendinga med ski, gikk dårlig. Timinga er helt avgjørende, og fotarbeidet. Brettet følger ikke etter når det ikke er stropper der.Man må altså hele tida ha trykk på brettet for å få det til å følge med. Mine uvaner på ski blir behørig avslørt. Dårlig timing.
Det er imidlertid klart at strapless er innafor det som er mulig å mestre. Det må imidlertid øves. Punkt nr en på programmet nå er derfor vendinger. Det går trolig bedre om vinden vil samarbeide.
La en liten snutt på facebookgruppea til Tromsø kiteklubb
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar