Lettvindskaiting

I dag var det en underlig dag i Tromsø. Søraustlig vind er alltid underlig i Tromsø. Eller kanskje man skulle si at søraustlig vind gjør tromsøværinger flest glad for da blir det stille. Men det er ikke helt sant. Det er dessverre eller heldigvis, alt etter hva slags forhold man har til vind, sånn at søraust gir stråler av vind som treffer veldig lokalt. De store strålene står ut Malangen og Lyngen/Nordreisa og styrer dermed elegant utenom Nordens Paris.

Vindguden (innimellom blir jeg personlig engasjert når det gjelder vind og da er høyere makter en grei plass å plassere ansvar for egen utilstrekkelighet) har nemlig innrettet topografien rundt Tromsø slik at det hele blir kaotisk og tilsynelatende tilfeldig. Vi mennesker har imidlertid ordnet oss med redskap som kan fralure gudene innsikt i hvordan den usynlige vinden oppfører seg. Dessuten er vi mennesker utrtyrt med en liten posrsjon med fornuft. Fornuften (kognisjonen som enkelte fagfolk elsker å kalle den) setter oss istand til å sette sammen flere observasjoner. Hensikten med å sette sammen flere observasjoner er at vi da kan få øye på mønstre. (Matematikk er språk om mønstre). Innimellom får forskere øye på mønstre og de ser vi f.eks i avansert kart på yr. Vindguden er likevel såpass uforutsigbar at langt fra alle mønstre har blitt synlig for yr og deres gjeng. I jakten på alternative mønstre, er det sånne som jeg finner en slags legitimitet. Vi finner neppe det endelige svaret, men vi har det artig med vår undring.

I dag var det jevnt over sørlig vind på fjellet Kjølen. Den sørlige vinden på fjellet Kjølen var sterk. Det var stort sett mellom 15 og 18 m/s med kast på 22 m/s. Jeg vet det fordi Avinor har en værstasjon der som legger ut værdata til flyene. Fjellet Kjølen er 780 m høyt (2600 ft står det på METAR). Jeg har vært der mange ganger og vet at der blåser det ofte. Ved flyplassen, som ligger inntil 8 moh, var det stille i lange perioder. I enkelte perider var det imidlertid fin vind på flyplassen.. Det var snittvind på 8 m/s og 7 m/s og 1 og 2.

En pussighet for oss som er på ukritisk jakt etter nye mønstre, er at vinden på Kjølen varierte bittelitt i retning, melllom 17 grader og 180 grader. Det rare mønsteret i dag var at det så ut til å bli kaitevind ved flyplassen når retnigna på fjellet var 180, mens når den var 170 styrte vinden unna. En enkel visuell studie av vinden, viste at når vinden i høyden fikk en økt østlig komponent, fikk vinden på bakken en økt vestlig komponent. Dermed havnet øyensynlig flyplassen på vestsiden av vindstrålen som slo ned over Balsfjorden og Tromsøya.

Dagens observasjoner gir ikke grunnlag for betrkatninger ut over det opplagte, at været er uforutsigbart og måtas som det er. I tillegg gir det grunnlag for å bekrefte påstanden om at på søraust kan alt skje, unntatt i Tønsvika, der er det uansett stille. Sørausten er grei midt i Malangen og vrien på Sommarøy som ligg i utkanten av strålen. I Tromsø (spesielt Sandnessundet) er det litt av og på, styrt av tilsynelatende tilfeldige variasjoner. Mens altså Tønsvika ligger ekstremt plassert of å slippe sørausten. Men plutselig en iskald vinterdag er vindguden ekkel med dem også....

Under de rådende forhold med søraust og uforutsigbar vind ved flyplassen, er det Flysurfer Speed3 DL 15 kommer til sin rett. Sammen med et greit brett gir det en nær ultimat kaiteopplevelse.

Vinden kom og gikk. Da jeg gikk ut første gang, var det middelvind rundt 8 og gust på godt over 10 m/s. Der ga kaiten myk gange og løft og svev som innbød til mer eksperimentering. Da fotografen endelig dukket opp etter  en time, begynte selvsagt vinden øyeblikkelig å dale. Likevel, i 6-7 m/s var det løft til å vise onefooters. Vinden dalte videre og i blankstilla var enhver med kognitive evner nødt til å innse at slaget var tapt.

Imidlertid tok vinden seg opp og lokket nye mennesker til stranda ved flyplassen i Tromsø. Det er for øvrig mye stein på den stranda, men den er nå det vi har. Da viser det seg at de eneste som har sjanse til å kose seg er de to i byen som har Speed3 15 DL. Det er ikke veldig old-school-vennlig i 5 m/s, men det blir rolls, grabs og loops. En ivrig stakkar som har sett et 7-tall på måleren for en god halvtime siden, innser at det er kun en sort som gjelder, Speed3. Dessverre for han, er alle pengene brukt på en 14-dagers i Brasil i november.

Akkurat nå er jeg ikke i tvil om hva JEG ville valgt. Det spørs om jeg er enig med meg selv i november.

Unity, standardkaiten?

Etter ei fin helg med god vind på Breivikeidet og en tirsdag med sånn passe vind, har jeg fått gjort meg opp litt meninger om Unity 12. I 11 m/s snittvind er den en ukomplisert venn. Det er skikkelig mye depower uten at styringa blir håpløs. Det viste seg imidlertid at den har en tendens til å svinge til høyre når vinden øker på. Det er ingen synlige assymetrier og bridles ser også helt ok ut. Dette problemet har jeg ikke hatt før med flysurferkaiter, men det er forslag til løsning i bruksanvisinga.

Når kaiten styrter er det fra tid til annen sånn at vingetippene slår seg sammen. Det er ganske irriterende. Spesielt her nordpå hvor vannet ikke er særlig badevennlig. Dette gjør også at det ikke bare er å trekke inn den ene baklina for å snu kaiten. Du må nesten uten unntak rygge den opp ved hjelp av begge baklinene. Det går imidlertid rimelig greit. Summa summarum er dette en grei kait å relaunche. Pumpekaiter er vanligvis ikke noe enklere å få opp. Spesielt i lite vind er det kurant å rygge den opp.

Brukt avvekslende med en Speed3 15 DL og en nier pumpekait (Flexifoil Neutron) er det noen karakteristika som blir framtredende. For det første er forskjellen større mellom Speed3 15 DL og Unity 12 Standard enn mellom Unityen og Flexifoil Neutron 9. Det er særlig ytelsesforskjellen som er stor mellom Speeden og Unityen. Mellom Unityen og Neutron er det mer forventet ytelsesforskjell i tråd med størrelsen. Svingfarta på Unityen er som en standard tolver som Switchblade. Speed3 15 er markert tregere, men egentlig ikke mer enn størrelsesforskjellen skulle tilsi. Dette tyder på at DL-utgaven har et stoff i vingen som gir kaiten vesentlig mere ytelse både i løft og i sving.

Det føles nesten litt urettferdig å sammenligne en DL kait med en Standard. Forskjellen er så stor. Speed3 15DL  tar mindre plass og er vesentlig lettere enn Unity 12 Standard.

Den nye baren "Inifinty 2" er veldig bra. Det er blant annet vesentlig lettere å ta ut rotasjonstvinn enn på forgjengeren. Chickenpinnen, pinnen som låser chickenloopen til kroken på baren, er gjort stiv, men har blitt utstyrt med strikk i enden slik at den skal funke fint uten risiko for å brekke selv om det er masse minusgrader.

Nå mangler det bare noen bilder, så kommer det en mer strukturert  og "ferdig" omtale under Aktivitet på vindsport.com

På tide å tenke på vinterklær på vannet

Det er enda sommer. August. Snart kommer dritværet og behovet for varmere klær på vannet blir merkbart. Her nordpå har vi nå fine dager for å teste vinterutrustning. 10 grader og overskyet gir klar pekepinn på om utstyret holder mål. Breivikeidet har nok 10-12 grader i vannet, og er på sitt varmeste nå, men like fullt: Greie testforhold for vintervann.

Fra tidligere har jeg erfaring med tørrdrakt. Det har de fleste som har holdt på ei stund her i Tromsø. Likefullt oppdager vi at tørrdraktene har problemer over tid. En ny og romslig tørrdrakt er suveren. Men så viser det seg at etterhvert som timene går og slitasjen melder seg, så blir det små hull. Dette er små hull det er vanskelig å finne sånn at de kan tettes, siden de gjerne sitter under trapesen eller andre steder der stoff gnisser mot stoff. Har du god råd, er tørrdraktene glimrende, men kaiter du mye, blir slitasje et merkbart problem ganske fort.

I fjor kjørte jeg våtdrakt hele vinteren og det funket bra. Jeg brukte en NPX Cult i kombinasjon med en neoprene hoodie (neoprenanorakk er et bra alterntivt ord). NPX Cult er en utpreget 3-sesongsdrakt som slipper inn en del vann i ryggen siden det ikke er ekstra sperrelag under glidelåsen. Likevel funket denne kombinasjonen fint i vinter, men det var nok litt kaldt innimellom. Nøkkelen er at anorakken tar av for vindavkjølinga av kropp og hode.

Foran denne vinteren har jeg derfor bestemt meg for å teste en toppmodell, nemlig NPX Zealot. Dette er 6-5-4 semidry mens Cult er 5-3 absolutt våt drakt. Etter to dager på Breivikeidet med Zealot virker den overbevisende når det gjelder varme, og gjennomskylling forekommer ikke. Rett nok kommer det inn litt vann når du bare tryner hardt nok, men det er mer som fukt å regne, og den renner ikke igjennom. Kombinasjonen Cult - neoprenanorakk dempet innstrøminga ved hjelp av hetta, men en utett glidelås er et betydelig minus når temperaturen blir minus.

Ved kaldværskaiting er det avgjørende at bolen, selve hovedkroppen, holder seg varm. Likeledes er hals og hode kjent for å gi betydelig varmetap. Zealot med integrert hette løser dette så godt at jeg følte det godt og svalende å ta av hetta i 10 grader. Poenget med å holde på kroppsvarmen og skape varmeoverskudd i kroppen, er at hender og føtter får tilført mere varmt blod for at de skal stå for det nødvendige varmetapet. Varmetapet i kropp, hals og hode er eliminert. Dermed kan man holde seg varm på beina og fingrene uten hanskeer og sko. Jeg foretrekker likevel å bruke sko i dagens temperatur.

Problemet med en tykkere drakt er imidlertid at bevegeligheten blir dårligere. Dette merkes spesielt ved grabs og når brettet skal av og på. Det er ikke like lett å bøye seg med en Zealot-drakt som med en tynnere og mer elastisk Cult. Dermed ser det ut til at kombinasjonen tynn og superelastisk drakt sammen med loose-fit neoprenanorakk gir bedre bevegelighet enn en tykkere tight våtdrakt, selv om den er i meget elastisk materiale den også.

Så gjenstår det å se hvordan våtdraktene klarer seg over tid. Det blir nok en del timer utover høsten vinteren. Cult-drakten ser imidlertid nærmest ny ut etter et år. Det lover godt.

NB-Lagring av neoprendrakter er kritisk faktor. De må få henge i tilnærmet romtemperatur og med lav luftfuktighet også om vinteren. Min første våtdrakt smuldret mye opp første vinteren fordi den ble oppbevart i en kald utebod.

Flysurfer Unity - første test

Nå har jeg som nordnorsk klimaflyktning gjennomlevd en historisk våt og vindfattig sommer på Sørlandet. Det har vært bra mye varmere enn normalt og bra mye våtere enn normalt. Solgangsvinden som Sørlandet er kjent for, har stort sett uteblitt. Enkelte dager har den strevd seg opp i 5- 6 m/s og symptomatisk nok er det ikke målt liten kuling en eneste gang i sommer på Kjevik. Frisk bris har de målt en dag i juli.

Hvor griet er det ikke da å komme hjem til kjære Tromsø og oppdage at nordausten funker på Breivikeidet. I skrivende stund er fingrene hovne og stive etter tre timer på og i og ved vannet. Det er utrolig hvor mye stress som ble lagt igjen der. Min eneste bekymring i dag er at det er varslet enda bedre vind i morra, og jeg er usikker på hvordan gangsperra vil slå ut. Tror det er lurt å la gangsperra hvile.

På utstyrsfronten har jeg tatt en første titt på Flysurfers erstatter for Pulse2. Den har de valgt å kalle Unity, noe vi på norsk vil kunne forstå som noe i nærheten av enhetskaiten. Det indikerer at Flysurfer har lansert en kait som skal funke til det meste, uten at den kanskje utmerker seg på den ene eller andre måten.

Førsteinntrykket er godt. Tidligere modelelr har f. eks. trengt litt forfyllling for at launchinga skal gå problemfritt. Unity flyr opp fra 45 grader downwind uten påfallende problemer selv i gusty forhold. Den fyller seg pent og pyntelig og er i gang. Håper å få teste den i mere vind i morra. Da vil den bli mer utfordret på dette punktet. I 8 m/s går det meste greit.

Dette er omtalt som en gustspiser. Den lever opp til hypen på dette punktet. Imidlertid er den også lansert med noen grad av self-relaunch. Hittil har den ikke  fikset å leve opp til det punktet, men den rygges enkelt opp om den styrter, bevares. Jeg har hatt pumpekaiter de siste 4 årene som hadd strevd med relaunch i de stillere periodene i dag. Unity er grei sånn. Men å få den til å stå i kanten av vinduet, der følte jeg meg ikke trygg, selv om den i og for seg stod der. Kanskje det var ne med vinden i dag og hvordan ting foregikk. Det er tidlig å felle endelig dom.

Når det gjelder svingfart og trøkk, tror jeg de fleste som kjører standardkaiter lett vil kjenne seg igjen. Dette er ikke den lange svingen til Speed3. Dette er en kort sving og en rask respons på input. Kjør svingen bestemt og du får power og fart ut av hoppet. Responstida er omtrent som en switchblade.

Bartrykket er moderat til lett. Men det er helt klart progressivt. Det betyr at du må øke svingimpulsen en god del om du vil ha full sving. Dette er selvsagt en smakssak, men i min smak passer det bra. Vil du ha viljen din, må du ville det. Feelingen er i hovedsak som en SLE, men mykere. Det er altså opp til deg å ta styring, så får vinden være så krøllete den vil. Alle småbevegelsene i luftstrømmen blir borte i den myke profilen. Noen liker det mens andre ikke liker det. Mykheten gjør det i hvertfall enkelt å planlegge og gjennomføre ting selv om vinden er litt skremmende. Liker du lavprofildekk og sportsfelg, så hver småstein og asfaltsprekk kan kjenens i rattet, er ikke dette kaiten for deg. Dette er kaiten for de som ønsker god kontakt med vinden  som helhet, men som gjerne vil ta bort det ubehagelige.

Den nye Flysurferbaren er et betydelig framskritt. En stopperball det er greit å skyve fra seg om det blir for mye trykk er en av greiene. Hittil beste stopperball jeg har prøvd. Å ta ut tvinn går lettere enn på forrige generasjon, og det er nesten enkelt å sette sammen utløseren med en hånd. Det er også tydelig om du tar baren bak fram, men der synes jeg Flysurfer har vært bedre tidligere.

Et forhold må imidlertid vurderes sterkt med Flysurfer. Det er forholdet mellom De Luxe og Standard. Den Unity 12 som jeg har på testing, er standard edition. Den er vesentlig tyngre enn min Speed3 15 De Luxe. Kaiten blir dermed utsatt for en urimelig sammenligning. Jeg hadde nen SPeed3 12 i Standard, men det har gått tid. Sammenligniger på et sånt grunnlag blir litt feil. Imidlertid er det åpenbart at Uniy er et stort steg videre fra Pulse2. Rett nok er senterlina beholdt som sikkerhetsløsning. Det er bra! 

Steget videre går på direkte depower og svingfarta som jeg synes er forbedret. Også mykheten sammen med et kontant trykk er forbedret. Sånne ting er vanskelig å forklare. Håper på mere vind i morra så den får vist hva den duger til i mer old-school retning.

Kort oppsummert etter første prøvetur, er dette en kait å bli gla i.