Lite progresjon er noe alle støter på. Det er demotiverende. Altså ødeleggende for ambisjoner. Sånn er detogså med min strapless kaiteutvikling. Det har gått bedre og bedre og selvtilliten har økt. Men så har det gått seeg fast.
Utviklinga, som gikk nesten av seg selv, har stoppet opp. Ducktacken, skisnuen som jeg kanut og inn harjeg trodd, funker ikke strapless. Enten snur jeg kaiten for fort eller jeg venter, eller er det for mye eller for lite vind. Eller så har jeg for mye eller for lite fart inn i vendinga. Det går stort sett i badeland der jeg ei stund var oppe i 30% treff.
Det er antakelig sånn at fokus svekkes og at dårlig vind påvirker,men hver gamg jeg hefter beina inn i bindingene på min lille twintip, føler jeg meg som mesternes mester og gjør ting jeg ikke kunne før uten å tenke på at det er vrient. Progression through new experiences slår til med full tyngde. Man lever gjennom ny mestring og øvelse er alt.
søndag 23. juni 2013
lørdag 25. mai 2013
Dette blir bra!
Noen oppdagelser har jeg gjort. For eksempel hvordan plasseringa på brettet påvirker forskjellige egenskaper. Lærdommen er at lenger fram gir bedre flyt og dårligere sving. Med bakfoten helt på baktuppen trengs det god vind og brettet blir veldig responsivt, mens baugen beveger seg veldig mye. I litt dårlig vind havner jeg fort ut av plan og brettet steiler. Det er lite kult. Å stå for langt fram er på den andre sida ganske ugunstig fordi det blir vanskelig å holde høyde på kryss. Som man da kan gjette seg til trekker jeg en lite overraskende konklusjon som går på at man må plassere seg passe langt fram på brettet, men at det kan variere med forholdene, hva som er passe. Imidlertid tror jeg, ut fra en idé om repeterbarhet, at det er lurt å finne seg en standard posisjon.
Det er heldigvis sånn at det jeg har lært på vanlig twintip i stor grad kan overføres. Blant annet er det sånn at surfbrettet kan kjøres begge veier, bare at det ikke har finner i baugen. Hvis man dermed kanter litt hardt, kan man faktisk kjøre greit med finnene over vannet. Det er veldig greit hvis man må igjennom tang. Jeg har nemlig prøvd å treffe tang med de store finnene. Tang = bråstopp, og siden man ikke har stropper fortsetter man framover uten brett. Det er ugunstig.
På minussida hører det med at de høye hoppene krever mye tid å lære. Med andre ord er sånn strapless øving ikke spesielt publikumsvennlig. Men læringa går fort og i løpet av sommeren bør det være mulig å få til noe som kan egne seg for publikum også.
fredag 24. mai 2013
Jomfrutur
Brettet kom selvsagt akkurat for seint til pinse. Og siden pinse har det vært stille. Det var nesten stille i går også, men det kom et drag på 4 m/s + på "hjemmespotten" Langnes". Klarte å kjøre omlag 10 legg før jeg styrtet dragen i vendinga og det ikke var snakk om relaunch.
Erfaringene fra denne første prøven er greie å oppsummere. Det er ikke spesielt vanskelig å komme seg opp på brettet og å kjøre er helt kurant. Problemet er vendingene. På et twintip har du alltid muligheten til å ombestemme deg med tanke på retning og har stor fleksibilitet på å hente inn småfeil. Surfbrettet tilgir ikke dårlig planlegging. Det seiler den veien det peker.
I lite vind er det vanskelig å kjøre toeside og det er vanskelig å skaffe løft nok til å snu seg på brettet når du akkurat har kraft til å holde brettet i plan. Forsøkene, omlag 8, på såkalt "duck tack", en vending som ligner på vendinga med ski, gikk dårlig. Timinga er helt avgjørende, og fotarbeidet. Brettet følger ikke etter når det ikke er stropper der.Man må altså hele tida ha trykk på brettet for å få det til å følge med. Mine uvaner på ski blir behørig avslørt. Dårlig timing.
Det er imidlertid klart at strapless er innafor det som er mulig å mestre. Det må imidlertid øves. Punkt nr en på programmet nå er derfor vendinger. Det går trolig bedre om vinden vil samarbeide.
La en liten snutt på facebookgruppea til Tromsø kiteklubb
Erfaringene fra denne første prøven er greie å oppsummere. Det er ikke spesielt vanskelig å komme seg opp på brettet og å kjøre er helt kurant. Problemet er vendingene. På et twintip har du alltid muligheten til å ombestemme deg med tanke på retning og har stor fleksibilitet på å hente inn småfeil. Surfbrettet tilgir ikke dårlig planlegging. Det seiler den veien det peker.
I lite vind er det vanskelig å kjøre toeside og det er vanskelig å skaffe løft nok til å snu seg på brettet når du akkurat har kraft til å holde brettet i plan. Forsøkene, omlag 8, på såkalt "duck tack", en vending som ligner på vendinga med ski, gikk dårlig. Timinga er helt avgjørende, og fotarbeidet. Brettet følger ikke etter når det ikke er stropper der.Man må altså hele tida ha trykk på brettet for å få det til å følge med. Mine uvaner på ski blir behørig avslørt. Dårlig timing.
Det er imidlertid klart at strapless er innafor det som er mulig å mestre. Det må imidlertid øves. Punkt nr en på programmet nå er derfor vendinger. Det går trolig bedre om vinden vil samarbeide.
La en liten snutt på facebookgruppea til Tromsø kiteklubb
søndag 12. mai 2013
Kan man lære av filmer
etter timer på youtube og vimeo har jeg kommet til at det er en del læringsmål som kan unnagjøres mens jeg venter på mit Tablas round nose. En ting som er rimelig opplagt er at man må grabbe brettet med framarmen. Det var en erkjennelse i går. I dag har jeg øvd på frontgrabs, og det var ikke helt greit. Ved frontgrabs blir det enten en backloop på kaiten eller at du flytter bakhanda på framsida av depowerstroppen så du får ei normal landing. Men her er det overraskelser på lur. Det er behov for betydelig øving.
På den andre sida ser jeg for meg at en backroll uten grab bør være innafor rekkevidde. I backrollen kjøres jo brettet opp mot vinden og da skal det i teorien være mulig å holde kontakt med brettet gjennom rotasjonen. På den annen side, framstår en 720 uten grab som noe nær en umulighet.
Jeg fikk noen saftige fall i dag da jeg skulle prøve meg på ting jeg ikke kan med twintip. Frontroll med frontgrab gikk f.eks. rett i kiteloop med rygglanding før jeg skjønte det der med å flytte bakhanda fram. Kræsj og bading blant isflak gir hurtig læring. Var selvsagt mer forsiktig etterpå, men det er heller ikke så morsomt. Især ikke nå det står flokker av turister og venter på ferga og gjerne vil ha spektakulær oldschool å knipse. Man bli lett påvirket av tilskuere og da blir det fort å falle tilbake på sånt man behersker.
I mine forberedelser til surfebrettkjøring er det åpenbart at enkelte ting bør kunne gå rimelig greit, mens andre vil gi større utfordringer. Det ligger med andre ord betydelig mengde med øving på uvante ting i tida framover.
På den andre sida ser jeg for meg at en backroll uten grab bør være innafor rekkevidde. I backrollen kjøres jo brettet opp mot vinden og da skal det i teorien være mulig å holde kontakt med brettet gjennom rotasjonen. På den annen side, framstår en 720 uten grab som noe nær en umulighet.
Jeg fikk noen saftige fall i dag da jeg skulle prøve meg på ting jeg ikke kan med twintip. Frontroll med frontgrab gikk f.eks. rett i kiteloop med rygglanding før jeg skjønte det der med å flytte bakhanda fram. Kræsj og bading blant isflak gir hurtig læring. Var selvsagt mer forsiktig etterpå, men det er heller ikke så morsomt. Især ikke nå det står flokker av turister og venter på ferga og gjerne vil ha spektakulær oldschool å knipse. Man bli lett påvirket av tilskuere og da blir det fort å falle tilbake på sånt man behersker.
I mine forberedelser til surfebrettkjøring er det åpenbart at enkelte ting bør kunne gå rimelig greit, mens andre vil gi større utfordringer. Det ligger med andre ord betydelig mengde med øving på uvante ting i tida framover.
onsdag 8. mai 2013
Rund nese
Etter noen timer med nettstudier og en hyggelig samtale med Martin på Urge endte jeg opp med et skandinavisk brett. http://www.tablas.se/lab/lab-roundnose-59 Det bør oppfylle de behov som jeg ser for meg at jeg kommer til å ha. Lettvindsbrett med mulighet til trix. Da er det å ta en stor porsjon tålmodighet og håpe det blir sterkvindskaiting i ventetida.
Og hvordan velge når man ikke vet. For det første vet jeg at det ikke blir mye store bølger på meg. Tromsø har dårlig med store bølger som er lett tilgjengelig. Masse store bølger utenfor støvvelhavet på yttersida. Dermed blir det småbølger og lettvind og små lette danseføtter. Vel poenget med strapless er jo å lære nye ting og å få med seg brettet.
Martins lynkkurs i voksing var også greit. Voks er for oss uinvidde et slags klister som smøres på brettet for å ha god kontakt og kunne gjøre trix. Det funker på samme måte som handballspillernes klister på hendene. Alle som har prøvd skjønner poenget. Brettet vokses i Norge med en hard varmvoks først og deretter med en mykere kaldvannsvoks. Det er ei skrape som brukes til påføring. Denne voksen smelter ved høyere temperaturer og kan i uheldige tilfeller renne av brettet. Å kjøre uten voks fremstår ved ettertanke som en skikkelig pingleide.
Dette med surfebrett og strapless er jo en uvant tanke og ganske fjernt. Men det er mange ting som kan virke dustete i utgangspunktet, men som viser seg å være artig. Kaiting er f. eks. en temmelig underlig ting i utgangspunktet, men den viser seg altså å være kanon etterhvert som man fikser grunnleggende teknikk og kan begynne å leke, ikke bare streve med mestring. Strapless blir en ny disiplin der man gjør helt andre ting og man utvider vindspekteret fordi brettet er mye større. Det blir likevel ikke kjedelig. Å kjøre fram og tilbake med ei twintipflåte høres i mine ører rimelig kjedelig ut. Strapless gir mulighet til å trene fotarbeid og balanse på nye måter.
Nå er en første beslutning tatt. Nå skal det altså læres strapless. Med et rundnesebrett. Har Martin på Urge lurt meg? Nei det tror jeg ikke.
Og hvordan velge når man ikke vet. For det første vet jeg at det ikke blir mye store bølger på meg. Tromsø har dårlig med store bølger som er lett tilgjengelig. Masse store bølger utenfor støvvelhavet på yttersida. Dermed blir det småbølger og lettvind og små lette danseføtter. Vel poenget med strapless er jo å lære nye ting og å få med seg brettet.
Martins lynkkurs i voksing var også greit. Voks er for oss uinvidde et slags klister som smøres på brettet for å ha god kontakt og kunne gjøre trix. Det funker på samme måte som handballspillernes klister på hendene. Alle som har prøvd skjønner poenget. Brettet vokses i Norge med en hard varmvoks først og deretter med en mykere kaldvannsvoks. Det er ei skrape som brukes til påføring. Denne voksen smelter ved høyere temperaturer og kan i uheldige tilfeller renne av brettet. Å kjøre uten voks fremstår ved ettertanke som en skikkelig pingleide.
Dette med surfebrett og strapless er jo en uvant tanke og ganske fjernt. Men det er mange ting som kan virke dustete i utgangspunktet, men som viser seg å være artig. Kaiting er f. eks. en temmelig underlig ting i utgangspunktet, men den viser seg altså å være kanon etterhvert som man fikser grunnleggende teknikk og kan begynne å leke, ikke bare streve med mestring. Strapless blir en ny disiplin der man gjør helt andre ting og man utvider vindspekteret fordi brettet er mye større. Det blir likevel ikke kjedelig. Å kjøre fram og tilbake med ei twintipflåte høres i mine ører rimelig kjedelig ut. Strapless gir mulighet til å trene fotarbeid og balanse på nye måter.
Nå er en første beslutning tatt. Nå skal det altså læres strapless. Med et rundnesebrett. Har Martin på Urge lurt meg? Nei det tror jeg ikke.
søndag 5. mai 2013
The decission is....
Etter grundige nettstudier og utvalg av modeller, begynner ting å falle mer på plass. Skim er ut. Problemet nå er å finne det riktige designet. Et lite dypdykk i Cabrinha sitt utvalg avslører at de har en egen modell for det jeg er ute etter, Skillit. Et brett som ikke primært er laget for å surfe store bølger, men mer et lekorientert brett til å hoppe med. Strapless airs ser vanskelig ut, men det går an så det får være sommerens hovedmål: å hoppe og lande strapless, der også brettet skal være i lufta og det uten at jeg skla ha brettet i handa, altså "grabless". Passe hårete.
Så blir det neste å finne riktig leverandør. Her beveger man seg i et landskap det er lett å gå seg bort i. I kaitesaker generelt er det beste rådet som kan gis at man tar kontakt med forhandler man vet har kompetanse på utstyret. Aller heldigst er jo folk som bor sentralt på Østlandet. Der er det flere forhandlere som kan oppsøkes for råd, og der kan man jo se på sakene. For oss mer perifere, er det nettet og omdømme som gjelder. De fleste leverandørene har sine "agenter" og temakjørere rundt omkring som reklamerer for deres produkter og som kan bidra med råd og erfaringer ut fra lokale forhold.
Når det gjelder strapless er det dessverre få som har kompetanse. En jeg snakket med mintes de tidlige directionalbrettene som var det som gjaldt ved tusenårsskiftet og de første årene fram til twintippen slo igjennom. Det er mye enklere å snu med twintip enn med directional. Men med tiden er det ikke lenger et sentralt poeng at ting skal være enkle. Man skal fikse det.
Så er det en del detaljer. Alle jeg har sett hittil som bruker surfebrett og avarter av surfebrett driver og vokser brettet med en slags klister. Samtidig ser det ut til at flere leverandører nå utstyrer brettene med pads med gos friksjon. Jeg innbiller meg at klistervoks og pads er en umulig kombinasjon. Dermed står jeg med nok et utstyrsspørsmål som må avklares med noen som har erfaring før beslutningen fattes. Det får bli morgendagens greie. Så får vi se om noen av de leverandørene jeg har på blokka har tilbakemelding å gi.
Så blir det neste å finne riktig leverandør. Her beveger man seg i et landskap det er lett å gå seg bort i. I kaitesaker generelt er det beste rådet som kan gis at man tar kontakt med forhandler man vet har kompetanse på utstyret. Aller heldigst er jo folk som bor sentralt på Østlandet. Der er det flere forhandlere som kan oppsøkes for råd, og der kan man jo se på sakene. For oss mer perifere, er det nettet og omdømme som gjelder. De fleste leverandørene har sine "agenter" og temakjørere rundt omkring som reklamerer for deres produkter og som kan bidra med råd og erfaringer ut fra lokale forhold.
Når det gjelder strapless er det dessverre få som har kompetanse. En jeg snakket med mintes de tidlige directionalbrettene som var det som gjaldt ved tusenårsskiftet og de første årene fram til twintippen slo igjennom. Det er mye enklere å snu med twintip enn med directional. Men med tiden er det ikke lenger et sentralt poeng at ting skal være enkle. Man skal fikse det.
Så er det en del detaljer. Alle jeg har sett hittil som bruker surfebrett og avarter av surfebrett driver og vokser brettet med en slags klister. Samtidig ser det ut til at flere leverandører nå utstyrer brettene med pads med gos friksjon. Jeg innbiller meg at klistervoks og pads er en umulig kombinasjon. Dermed står jeg med nok et utstyrsspørsmål som må avklares med noen som har erfaring før beslutningen fattes. Det får bli morgendagens greie. Så får vi se om noen av de leverandørene jeg har på blokka har tilbakemelding å gi.
onsdag 1. mai 2013
Stroppeløs kaiting
Strapless kiting vil si at man kaiter med et brett uten bindinger. Etter at jeg nå har mestret snowboard også uten drage å støtte meg på og klarer å svinge både toeside og heelside er det på tide å sette klare læringsmål for sommeren. Mitt valg har altså falt på "strapless kiting".
Her er det selvsagt diverse utfordringer, men først av alt er det ei utfordring å sette et godt norsk navn på aktiviteten. Strapless kiting er i utgangspunktet greit for engelskkyndige, men det gir ingen umiddelbar forståelse av hva dette handler om for en utenforstående eller nybegynner. Stroppeløs kaiting skulle være rimelig dekkende. Alternativene stiller seg ikke i kø, så inntil noen kommer opp med noe bedre velger jeg det uttrykket. Stroppeløs kaiting. Det er sikkert noen som fryser på ryggen, men det vi er inne i "Språkåret 2013" så de får tåle såpass. Men for ikke å terge for mange i starten her tror jeg det blir bare "strapless" som blir ordet for stroppeløs kaiting.
Til strapless trenger man et annet brett enn det vanlige kaitebrettet, twintip" som det heter på nynynorsk. Der er det jo noen som til og med setter støvler på brettet for å gjøre det ekstra ekstra.Her går vi altså motsatt vei.
Det er i prinsipppet to disipliner av strapless. Det ene er det lett marginale kiteskimboard og det mer dominerende kaitebølgebrettet eller surfebrettet. Etter et par timer med søk på nettet er det tydelig at mesteparten av det som ligger ute av strapless er omtaler av folk som kjører surfebrett. I mange sammenhenger er dette folk som kjører i bølger vi vanligvis ikke finner her rundt Tromsø. Men det er et interessant segment som ser ut til å være i vekst, og det er altså triksing med surfebrett. Det ser ut til å være skateboardinspirerte greier.
I lite vind må du enten ha en diger kait eller et digert brett eller begge deler. Her er det et poeng at både skimboards og bølgebrett er ganske store og breie så de planer tidlig.Det finnes digre kaitebrett i vanlig design, men det framstår som kjedelig for meg. Derfor altså stroppeløst.
Så blir da spørsmålet endelig: Hva skal jeg gå for? Skim eller bølge. Min erfaring på området er begrenset og det finnes synspunkter på det meste. Skimboards koster minst. De ligger på 2-3000 hos flere forhandlere. Bølgebrettene ligger typisk mellom 6 og 8000 og krever sånn sett større innhugg i kontoen. Samtidig er det trolig lettere å lære med et bølgebrett, og man kan jo i nøden sette stropper på og dermed ha et greit lettvindsbrett. Sjansen for en total flopp er sånn sett størst med skimboard.
Tenker kjøre dette som føljetong hvis det viser seg å være interesse.
Til strapless trenger man et annet brett enn det vanlige kaitebrettet, twintip" som det heter på nynynorsk. Der er det jo noen som til og med setter støvler på brettet for å gjøre det ekstra ekstra.Her går vi altså motsatt vei.
Det er i prinsipppet to disipliner av strapless. Det ene er det lett marginale kiteskimboard og det mer dominerende kaitebølgebrettet eller surfebrettet. Etter et par timer med søk på nettet er det tydelig at mesteparten av det som ligger ute av strapless er omtaler av folk som kjører surfebrett. I mange sammenhenger er dette folk som kjører i bølger vi vanligvis ikke finner her rundt Tromsø. Men det er et interessant segment som ser ut til å være i vekst, og det er altså triksing med surfebrett. Det ser ut til å være skateboardinspirerte greier.
I lite vind må du enten ha en diger kait eller et digert brett eller begge deler. Her er det et poeng at både skimboards og bølgebrett er ganske store og breie så de planer tidlig.Det finnes digre kaitebrett i vanlig design, men det framstår som kjedelig for meg. Derfor altså stroppeløst.
Så blir da spørsmålet endelig: Hva skal jeg gå for? Skim eller bølge. Min erfaring på området er begrenset og det finnes synspunkter på det meste. Skimboards koster minst. De ligger på 2-3000 hos flere forhandlere. Bølgebrettene ligger typisk mellom 6 og 8000 og krever sånn sett større innhugg i kontoen. Samtidig er det trolig lettere å lære med et bølgebrett, og man kan jo i nøden sette stropper på og dermed ha et greit lettvindsbrett. Sjansen for en total flopp er sånn sett størst med skimboard.
Tenker kjøre dette som føljetong hvis det viser seg å være interesse.
Abonner på:
Innlegg (Atom)