Vindguden (innimellom blir jeg personlig engasjert når det gjelder vind og da er høyere makter en grei plass å plassere ansvar for egen utilstrekkelighet) har nemlig innrettet topografien rundt Tromsø slik at det hele blir kaotisk og tilsynelatende tilfeldig. Vi mennesker har imidlertid ordnet oss med redskap som kan fralure gudene innsikt i hvordan den usynlige vinden oppfører seg. Dessuten er vi mennesker utrtyrt med en liten posrsjon med fornuft. Fornuften (kognisjonen som enkelte fagfolk elsker å kalle den) setter oss istand til å sette sammen flere observasjoner. Hensikten med å sette sammen flere observasjoner er at vi da kan få øye på mønstre. (Matematikk er språk om mønstre). Innimellom får forskere øye på mønstre og de ser vi f.eks i avansert kart på yr. Vindguden er likevel såpass uforutsigbar at langt fra alle mønstre har blitt synlig for yr og deres gjeng. I jakten på alternative mønstre, er det sånne som jeg finner en slags legitimitet. Vi finner neppe det endelige svaret, men vi har det artig med vår undring.
I dag var det jevnt over sørlig vind på fjellet Kjølen. Den sørlige vinden på fjellet Kjølen var sterk. Det var stort sett mellom 15 og 18 m/s med kast på 22 m/s. Jeg vet det fordi Avinor har en værstasjon der som legger ut værdata til flyene. Fjellet Kjølen er 780 m høyt (2600 ft står det på METAR). Jeg har vært der mange ganger og vet at der blåser det ofte. Ved flyplassen, som ligger inntil 8 moh, var det stille i lange perioder. I enkelte perider var det imidlertid fin vind på flyplassen.. Det var snittvind på 8 m/s og 7 m/s og 1 og 2.
En pussighet for oss som er på ukritisk jakt etter nye mønstre, er at vinden på Kjølen varierte bittelitt i retning, melllom 17 grader og 180 grader. Det rare mønsteret i dag var at det så ut til å bli kaitevind ved flyplassen når retnigna på fjellet var 180, mens når den var 170 styrte vinden unna. En enkel visuell studie av vinden, viste at når vinden i høyden fikk en økt østlig komponent, fikk vinden på bakken en økt vestlig komponent. Dermed havnet øyensynlig flyplassen på vestsiden av vindstrålen som slo ned over Balsfjorden og Tromsøya.
Dagens observasjoner gir ikke grunnlag for betrkatninger ut over det opplagte, at været er uforutsigbart og måtas som det er. I tillegg gir det grunnlag for å bekrefte påstanden om at på søraust kan alt skje, unntatt i Tønsvika, der er det uansett stille. Sørausten er grei midt i Malangen og vrien på Sommarøy som ligg i utkanten av strålen. I Tromsø (spesielt Sandnessundet) er det litt av og på, styrt av tilsynelatende tilfeldige variasjoner. Mens altså Tønsvika ligger ekstremt plassert of å slippe sørausten. Men plutselig en iskald vinterdag er vindguden ekkel med dem også....
Under de rådende forhold med søraust og uforutsigbar vind ved flyplassen, er det Flysurfer Speed3 DL 15 kommer til sin rett. Sammen med et greit brett gir det en nær ultimat kaiteopplevelse.
Vinden kom og gikk. Da jeg gikk ut første gang, var det middelvind rundt 8 og gust på godt over 10 m/s. Der ga kaiten myk gange og løft og svev som innbød til mer eksperimentering. Da fotografen endelig dukket opp etter en time, begynte selvsagt vinden øyeblikkelig å dale. Likevel, i 6-7 m/s var det løft til å vise onefooters. Vinden dalte videre og i blankstilla var enhver med kognitive evner nødt til å innse at slaget var tapt.
Imidlertid tok vinden seg opp og lokket nye mennesker til stranda ved flyplassen i Tromsø. Det er for øvrig mye stein på den stranda, men den er nå det vi har. Da viser det seg at de eneste som har sjanse til å kose seg er de to i byen som har Speed3 15 DL. Det er ikke veldig old-school-vennlig i 5 m/s, men det blir rolls, grabs og loops. En ivrig stakkar som har sett et 7-tall på måleren for en god halvtime siden, innser at det er kun en sort som gjelder, Speed3. Dessverre for han, er alle pengene brukt på en 14-dagers i Brasil i november.
Akkurat nå er jeg ikke i tvil om hva JEG ville valgt. Det spørs om jeg er enig med meg selv i november.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar