Anorakkens velsignelse

NPX Wind Hoodie er en neoprene hettegenser. Den har til forveksling sammenfall i egenskaper med inuittenes anorakk. Tro hva det kommer av at NPX ikke vil bruke inuittenes ord?

Fra Wikipedia:
Ein anorakk eller parkas er ei vindtett jakke med hette og utan opning framme. Plagget er oppfunne av inuittar, som brukte det utandørs, til dømes når dei jakta eller reiste i kajakk. Anorakken vernar godt mot kulde på mange minusgrader, og blei fort teken i bruk av folk som vitja polarområda.
Dei opphavlege anorakkane er laga av varmt skinn, til dømes frå sel, og fôra med pelsverk. Det blei regelmessig behandla med fiskeolje for å halda seg vasstett. Moderniserte anorakkar er laga av vasstett tøy, men har gjerne skinn rundt hettekanten for å verna fjeset mot kald vind

Neilpryde er et stort selskap med base i Hong Kong. Neilpryde er dominerende innen brettseiling og stor innen kaiting. NPX er den delen av konsernet som retter seg mot det mer ekstreme, derav X-en som selvsagt står for "ekstrem" eller mer moderne x-treme. Språket vårt er i stadig endring og innarbeidede former byttes stadig ut til fordel for speilinger av en film-, spill- ,musikk- og klesinspirert livsstilindustri som blir stadig mer raffinert og effektiv i sin påvirkning av særlig påvirkelige grupper.

Særlig påvirkelige grupper kjennetegnes av at de har kort tidshorisont på sine erfaringer, begrenset bredde i erfaring med svindelforsøk, at årvåkenheten nå det gjelder samspillet mellom manipulerende krefter i omgivelsene og egne reaksjoner ikke er modnet og at de har høyt oppdrevet selvtillit på bekostning av ydmykhet for andres dyrekjøpte erfaringer. De som kjenner begrepene "helikopterforeldre" og "curlingforeldre" og ikke minst "tigerforeldre", vil også rakst innse at barn av slike foreldre er særlig påvirkelige fordi de mangler en sunn skepsis til andres dårskap. Jaja. Du som enda henger med lurer sikkert på hva dette har med anorakkens velsignelse å gjøre.

 Me ska koma om inkje så fort.

Inuittene sin samfunnsform overlevde den nordlige klimaforverringen mellom 1300 og 1650 på Grønland. Det gjorde ikke den europeiske kulturen. Den forsvant tidlig på 1400-tallet. Så da danskene med sin nasjonalhelt, presten Hans Egede kom tilbake til Grønland i 1721, var det ingen ekte  undersåtter å finne. Der var det bare eskimoer. Og de hadde anorakker. Men det var ikke Hans Egede opptatt av.

På 1800-tallet vokste både polarinterssen og Norge fram. Historier skal gjøres kort, men det er verd å merke seg at folk i Tromsøområdet hadde særlig interesse av det polare. Selfangst, hvalfangst , fiske var sentrale inntektsmuligheter og Tromsø var et senter.

Etterhvert som økonomien og folketallet vokste var preset på nye muligheter i arktis så sterkt at mange gjennomførte tilnærmede selvmordsekspedisjoner. Anorakken kom til Norge med de mange som ville utfordre inuittenes enemerker. Inuittene hadde for eksempel aldri bosatt seg på Svalbard. Til det var veien over åpent hav for lang. Men til Grønland komedet ekspedisjoner med nødvendig ydmykhet. Anorakken som plagg utgjorde forskjellen på liv og død.

Hettegenseren har mer obskur historie, ettersom den ikke gir nevneverdig fysisk beskyttelse. Imidlertid er plagget komfortabelt og ha rutviklet seg til å bli et signaturplagg i enkelte urbane brettsportmiljø. Som sosial identitetsmarkør