Mørketidsstart

Denne helga kommer mørketida til Tromsø. Det betyr at det er ekstra utfordrende å finne tidspunkt der det kan passe å kaite. For oss som er så heldig å ha dagarbeid, er det åpenbart at mørketida stiller oss overfor andre utfordringer siden det er mørkt når vi går på jobb og mørkt når vi kommer hjem. Stort sett betyr det at det bare er helgene som kan burkes til kaiting av noe omfang. Et jorde ved en vei med gatelys vil selvsagt kunne avhjelpe den verste katehungeren, men det blir fort oppkjørt og trangt på sånne plasser.

Men altså, helgene blir viktige. Denne helga har i det minste åpnet bra siden det viste seg å være fin vind ved Fjellheisen. Tidlvis var det riktig bra vind og mildværet i uka som gikk, hadde ikke greid å ødelegge føret. Rett nok var det ganske hardt ved selve heisen på knappe 400 moh, men allerede oppe de første små bakkene var det ganske greit føre, selv for snowboardfolket.

Nå skal jeg ikke overdrive antallet kaitekompiser som stilte opp, men to stykk med snowboard var der, og de må vel kunne sies å representere snowboardfolket godt nok til å fortjene et sånt ord. De hadde få problemer med kantgrepet i hvert fall.

Jeg kaitet en tur til Bønntuva på knappe 800 m og hadde grei vind og stadig bedre føre jo høyere jeg kom. Det er ganske okei å parkere kaiten og bli dratt opp bakker på 30 grader. Det gir en god følelse, og det er bratt nok til å gi meg et luftig inntrykk når jeg kastet blikk nedover mot byen.

Dessverre var det en del skyer i dag og innimellom var lyset så flatt at det var umullig å avgjøre om terrenget gikk opp eller ned. Det ble noen overraskelser på turen, men bare en av dem førte til at jeg datt og mistet ei ski. Det var i ei lita skavvel ved en bekk. Vi samla oss på ei slette under Fløya, og etterhvert som det ble litt oppkjørt var det atskillig lettere å se bakken.

Det merkes at det er tidlig i sesongen på snø. Men det var vel fjerde økta med ski dette, og nå går det greit å hoppe og småfly med nogenlunde jevn skiføring. De første gangene har jeg følt meg temmelig kråke med bein og ski som peiver villt og uhemmet i de fleste retningene. Men altså, i dag gikk alt meget bedre. Det er vel på tide å begynne å snurre litt på ski også nå. Men føret bør bli litt mykere først, tror jeg.